Aspektet "TID"

Tid er vel et abstrakt begrep brukt som en betegnelse for hendelser fra fortid til nåtid og inn i fremtiden. Tidspunkter brukes mellom dager, sekunder, minutter likeså i uker, måneder og år.
Men mitt spørsmål er, hvorfor går tiden så ufattelig fort og spesielt når man blir eldre?


 Vi vet jo alle at tiden ikke går noe fortere i den forstand ? for 1 minutt er 60 sekunder og det forandrer seg ikke uansett, men sånn aldringsmessig ? jo eldre man blir jo raskere går tiden. Det er i alle fall den påstand store deler av verdens befolkning kommer med, og selv må jeg jo si at jeg er enig, ennå jeg bare er i en alder av 23. At tiden betraktes som noe som stadig er i bevegelse og som man egentlig har svært lite kontroll over, det skal være sikkert og vist. Noen ganger i liver renner tiden raskere enn andre, og det er da man tenker over livets gang og hvor raskt tiden bærer deg inn og ut av livet- en forundelig ting og tenke på egentlig.  

Noen hendeler i livet vil man gjerne glemme og flere ganger gjennom livet ønsker man at situasjoner ikke ville oppstå ? at tidspunkt for enkelte hendelse aldri fant sted. Mens andre ganger i livet er stadfestingen av et tidspunkt med et klokkeslett eller en dato særdeles viktig for menneskene. I mitt liv er viktige hendelser som mine to barns fødsler, mitt eget bryllup og noen merkedatoer som jeg og min familie har gode minner av, og som er viktig for oss å huske, for det er noe som gir gode minner fra fortiden, i nåtiden og inn i framtiden. Mens jeg ville vært for uten de tider der man rammes av tragedier, ulykker og død, for det påvirker deg som person på en mye mer inngående måte, i form av sorg, depresjon, tanke spinn og motgang - men det er også en del av livets gang, like mye som glede og positivitet. Og selv om man ofte lurer på hvorfor ikke tiden bare kan stoppe opp et sekund i en sådan situasjon, så må den gå videre, ikke bare for deg selv men for hele menneskeheten.

Grunnen til min grublende overveiing av dette med tid spiller seg dit hen at jeg nå har kommet til en ny plass ? et nytt hjemsted hvor jeg uten mine gamle venner, min familie og mine kjente og vante omgivelser skal bygge og bo, det er som en helt ny start, bare uten alt det kjente. Og da har man tid til å gi seg selv noen minutter og tenke på både fortid og framtid.

To måneder har gått for min familie her på Mo allerede, noe som for meg er svært vanskelig å forstå, for det føles ut som det bare har gått noen få uker, føles som en litt lengre ferie enn normalt bare.  Man har gjennom to måneder hatt to nydelige barn som stadig utvikler seg, bydd mer på seg selv og vist stor selvutvikling.

Da jeg ble mamma for 2 år og vel 4 mnd siden for aller første gang, hadde jeg aldri i mitt liv forespeilet livet mitt slik det er i dag, og jeg har også vanskelig for å kunne tenke meg til hvordan livet mitt er 2 år frem i tid. Man vet så alt for lite om hva som skjer i fremtiden, noe som på en side er veldig fint og på en annen side litt dumt i og med at man hadde hatt litt mer forutsigbarnhet, viss man viste.

For en bitteliten uke siden hadde minsta våres, prinsesse Ariane 1 års dag og jeg har vansker for å forstå hvor året 2009, da hun kom til verden ble ut av. Året jeg ble mamma for 2 gang, året mannen min reiste til Sverige for å gå skole og jeg var gressenke og alenemamma i en 4 mnd periode, året vi var i syden, da jeg fikk både venner og uvenner. Plutselig var det bare over, et år som gav oss så mye og som på flere måter har satt flere viktige datoer til livs for og minnes. Noen ganger føles det ut som at man nærmest bare sover seg igjennom store deler av tiden, og man plutselig er eldre.
En annen ting som får meg til å tenke over hva tid egentlig er og hvor fort den kan gå er sølvbryllupet som mine foreldre har om ca 1 måneds tid.  I 25 år har de da vært gift, virker nærmest som en mannsalder, men likevel så kort i forhold til livet. Tenker på alt som har hendt de, både i positiv og negativ forstand gjennom demmes 25 år i ekteskap. De er så unge, men likevel har de holdt sammen i snart 30 år, fått 4 barn, 2 barnebarn og er mange erfaringer rikere - sammen.
25 år er 2 år mer enn jeg er gammel, og jeg syns jeg har levd lenge, samtidig som at jeg er så ung.
Kommer liksom an på hvordan man ser på det. 23 år er ingenting i et menneskeliv, ingenting med tanke på at man er gift og har to barn. 23år i et forhold eller i en jobb er derimot lenge, særlig i dagens samfunn. Kan ikke si annet en at jeg beundrer mine foreldre og er utrolig glade i dem. Og håper det blir minst 25 kjærlighetsberikede, erfaringsfylte og gode år til for mamma og pappa sin del.

Man kan skrive til man nærmest drukner i temaet ?tid? for aspektet er så stort, men ser ingen grunn til å fortsette for jeg kan gruble meg i hjel over tiden - så stopper med dette:
Tid er tid  - man kan ikke gjøre stort med den, den går fremover uansett hva livet måtte bringe. Og alle mennesker der ute lever på tid, lånt tid. Og alle benytter den ulikt.

Ha en strålende søndag! En fin dag til litt ettertanke..



Bilde av klokken henta fra: http://heiamie.blondie.no/files/2009/05/klokke.jpg

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ann Sofi

Ann Sofi

23, Rana

Ann Sofi blei navne mitt da æ en vakker vinterdag i januar før 23 år sia kom t verden. Æ va mamma å pappa si førstefødte pia, å har vokst opp me nån kjæmpe snille foreldra å tre søsken. Idag e æ gift me verdens snilleste mann, som e min bestevenn og goe støtte, sammen har vi 2 helt enestående og flotte små som vi sett høyest av alt i hele verden. Nyåret 2010 flytta vi til Mo i Rana å her skal vi bygge å bo. Bloggen skal være et fortellingsted om våre værdagshendelsa, våres vei mot en sunnere hverdag å et sted kor vi dele bilda, sånn at familie å vænna som e interessert kan følge me på våres daga e. Ellers kan det komme innlegg om dagsaktuelle tema som både inspirere og provosere.

Kategorier

Arkiv

hits