Liten gutt - større plager

Sett i sammenheng med livstruende situasjoner skal man være forsiktig med å klage, men som mamma må jeg få vise bekymringer å redsel for min lille gutt som så ofte er så veldig mye plaget med så mange små ting. Det er en oppgave man som foreldre både er pålagt og naturlig. Man ønsker så gjerne at man selv kan ta støyten -sykdommene og plagene våre barn kan bli utsatt for, men siden det ikke lar seg gjøre, er omsorg, og kjærlighet det beste man kan gi.
Elias har siden han var 4-5 mnd vært veldig mye plaget med mange små ting, som altid har tatt lang tid å finne ut av. Han er en typisk øre, nese hals unge som ofte har vært plaget med halsbetennelse, ørebetennelse, snørr og gørr, i tilegg til at han ofte blir syk.  I perioder har vi vært inn å ut til lege 4-5 ganger i mnd, og dvs ca 1 gang i uken. Ikke for at det gjør meg noe, for det er bedre med en gang for mye enn en gang for lite, men likevel så kan det bli en dobbelbetydning, i og med at man nermest blir tatt useriøst når det blir for ofte - kan i tilfeller bli sett på som hysterisk.
Men det de sier om at man skal høre på moren, for viss moren føler at noe er galt med ungen(e), så er det som regel det. En mors innstinkt - er sterkt.

Nok om det, det jeg egentli skulle skrive om var Elias og hans små kjipe plager. Sånn bortsett fra ØNH plagene, har han et dårlig immunforsvar, han får alle omgangssykene, han får lett feber, lett sår i munnen og blir lett sliten og slapp. I tilegg til at han sliter litt motorisk med føttene. Noen liker og tro at årsaken var for at Elias satt "for mye" i vippestol som liten, men det kan jeg herved avkrefte - det er trolig noe medfødt/lengden på sykdomsforløpene hans som er resultat i det, og vi følger det opp med fysioterapi. SKulle faktisk på vår første time her på Mo i morgen, men ble utsatt til neste Torsdag, så vi er spente på å se hva dem finner ut her nede, kontra hjemme i Honningsvåg.

Mandagen var vi dessuten til barnelegen på sykhuset ( som vi har venta på ), og det var godt, for hun pediateren - Dalia som hun heter var fantastisk dyktig i den jobben hun gjorde, og Elias følte seg relativt kofortabel og var veldig flink. Hun er da en pediater ( barnelege ) og tok en grundig sjekk av han og dannet seg et bilde sånn totaltsett av hele sykdomsbildet hans og ut av det hele og noen prøver kom det frem følgende: Elias har som vi har trodd siden i høst; Laktoseinntoleranse, han hadde også høyst sannsynlig barneastma så han har fått både forebyggende og anfallsmedisin for det - selv om han ikke er sterkt rammet av det. Prikktesting tok de også, men viste heldigvis ingen utslag. Ellers sendte legen han inn på en hasterøngten og igår fikk vi telefon med resultatene - han hadde en fortettning på lungene noe som forklarer hans dårlige evne til å spise, sove å drikke de siste ukene, den lange perioden med feber og det hele. Dvs at han nok har gått med lungebetennelse/bronkitt. Men han er heldigvis veldig godt på bedringens vei nå, så det er bare å følge med. Som alle andre mødre merka jeg at noe ikke stemte med gutten og tok han med på legevakten etter 5 dager med feber å veldig stykk og slimete hoste, og etter 5 timer på venterommet(!!!) ble det tatt noen prøver å han ble sjekka raskt, å det ble påvist en infeksjonsverdi i kroppen men ikke så høy til å gi antibiotika, å deretter ble vi sendt hjem - kjempe morsomt, ikke ble han bedre verken i matveien, feberen eller noe, så den timen var nermest for gjeves. Men nå forstår vi jo også på hvorfor han har gått med en bilyd på "hjerte" - det forklarer jo en hel del. Begge gangene han har hatt lungebetennelse har de med andre ord ikke klart å høre det på han, men det har måtte dyktige barneleger til for å finne det ut - å nå vet vi jo virkelig hvilken syntomer han får da han får dette, så neste gang går jeg ikke hjem å venter, men står på krava mine. Høres kanskje ut som at situasjonen med Elias "opphauses", men alle som har barn, vet hvordan det er å bekymre seg, særlig når barna er så små og forsvarsløse nesten, dermed blir bekymringene deretter.
Syns nesten det kan være bedre å "opphause" en situasjon der et barn er sykt enn å undervurdere det, for da er muligheten større for at man blir tatt 100% seriøst..
Det skal Elias Johan ha, unasett hvor mange nedturer han har hatt i forhold til sykdom, så har han altid et smil om munnen og prøver og holde motet oppe, og er en skikkelig gledesspreder.

Er bare så utrolig glad for at det ikke feiler han noe mer "alvorlig" enn akkurat disse tingene han har fått diagnosert, for det kan vi leve med, tilpasse og forhåpentligvis vokse fra.
Kan virkelig forstå foreldre som har barn som er alvorlig syke, kan virkelig bare forestille meg bekymringen og frykten de har. Viten om hjelpesløsheten de bærer på. Blir trist av tanken! Min medfølelse gis til de barna og foreldre som virkelig går gjennom sitt livs kamp mot ulike sykdommer som rammer barn rundt om iverden, der det står om livet - barn er altid uskyldige og fortjener aldri slikt.

  

   

    

Bilda av den empatiske og snille sjarmøren våres, me d smittanes goe humøre <3

2 kommentarer

johnny

10.mar.2010 kl.23:17

ja dokker skal være " glade" for å komme til lege/ senter som tar slike ting alvorlig, og ikke som der dere kommer fra hvor situasjonene som oftes bagateliseres når en søker hjelp i slike situasjoner som oppstår.

Det at en ikke føler at en tar tiden til de som " skal" være kvalifisert til å avhjelpe situasjonen med syke barn/ sykdom og plager.

Lykke til

11.mar.2010 kl.12:56

Ja, vi e vældi gla førr d! :)

Men d kjipe e jo viss man må bynne på ny runde en ny plass, om man må fløtte på sæ igjen. D e ikke helt bra før oppfølling av han, å stabilitet!

Skriv en ny kommentar

Ann Sofi

Ann Sofi

23, Rana

Ann Sofi blei navne mitt da æ en vakker vinterdag i januar før 23 år sia kom t verden. Æ va mamma å pappa si førstefødte pia, å har vokst opp me nån kjæmpe snille foreldra å tre søsken. Idag e æ gift me verdens snilleste mann, som e min bestevenn og goe støtte, sammen har vi 2 helt enestående og flotte små som vi sett høyest av alt i hele verden. Nyåret 2010 flytta vi til Mo i Rana å her skal vi bygge å bo. Bloggen skal være et fortellingsted om våre værdagshendelsa, våres vei mot en sunnere hverdag å et sted kor vi dele bilda, sånn at familie å vænna som e interessert kan følge me på våres daga e. Ellers kan det komme innlegg om dagsaktuelle tema som både inspirere og provosere.

Kategorier

Arkiv

hits