Godt eller dårlig vokabular?

Et velutviklet vokabular er ikke noe man er født med eller har genetisk anlagt, men noe hver og en må lære seg.
I svært mange sammenhenger skulle jeg ønske jeg bare kunne snakket i vei, og at setningene hadde falt like perfekt på plass som en vakker sommerdag ? men slik er det nå en gang ikke.
Velformulerte ord og setninger høres vanvittig bra ut, selv om det kan bli litt for mye enkelte ganger. 

I språk kan ?det enkle ofte være det beste?, slik at det er for alle til og forstå, men at vi mennesker gjerne skulle vært litt flinkere (les: meg) til å ha noen gode fremmedord på plass, slik at setningene hadde blitt mer veltalende, det hadde ikke vært meg imot hvertfall.  Det skjer meg ofte at jeg må stoppe opp å tenke på hva bør jeg si som neste ord eller setning, og ennå viktigere, hvordan bør jeg si det, uten at det skal komme galt ut og bli missforstått eller samtidig høres for enkelt ut.
Utallige ganger beundrer jeg de menneskene som snakker veltalende uten noen form for stopp, hvor det høres ut som de bare skyter ut ordene som perler på en snor, uten at de på noen måte virker anfektet av at språk til tider kan være litt avansert enn det enkelte får det til å høres ut som. Disse enkelt- menneskene har ikke bare veldreid språk, men de har også ofte svar til det meste. Et svar som virker både troverdig eller overbevisende.

Det er jo svært passende for et menneske som i offentlig gjenge og kunne ordlegge seg og ha et velstøpt språk, som likevel er forståelig for allmennheten. Da det er sakt finnes det uten tvil, mange offentligheter som slettest ikke er flink til å snakke for seg, eller har et alt for matt språk, som gang på gang gjenspeiler seg til nærmest det udugelige. Disse personene mister både respekt og seriøsitet enkelte ganger.
Men så spiller det inn hvilken roller de har også, for hva man forventer av disse kjente personene.
En journalist for eksempel burde ha litt mer oversikt på hvordan man skal ordlegge seg og konversere med andre, i forhold til et kjent fotballfjes eller en uerfaren 16 åring som akkurat har vunnet gjennom en sangkonkuranse på tvn?! Selvfølgelig kan en 16 åring være mer  uttrykksfull enn en på 40, selv om livserfaringene er ulike, men de som tildaglig har taler/ forelesninger som sitt virke bør kunne legge vekt på hva som er viktig og forståelig i en samtale, enn noen uten den erfaringen.

Det er jo ikke for alle og kunne forstå et mer avansert språk, som for eksempel at man noen ganger kan bytte ut ord som ?foredrag? med- diksjon, frasering, resitasjon eller deklamasjon.  Da er det lettere og være mindre øvet å bruke ord som foredrag, fremføringer og lignende slik at det er lett og oppfatte for alle og enhver.

Det er mange måter og tilegne seg nye vokabularer på, men det krever også en form for egeninnsats. Noen har lettere for å ta til seg nye ord mens andre kanskje må jobbe litt hardere, men det er ikke uoppnåelig!
Det er jo veldig greit å kunne snakke for seg på en god måte uten at det skal virke kolossalt heller.

Hvordan er det med deg og ditt vokabular?! Mener du det er  uvesentlig, hvordan ser du på de som er mer talefør enn andre, er de patetiske eller er de skarpskodde og kyndige mennesker som inspirerer?
Si gjerne hva du mener!



Me signing out!
Ha en strålende søndag lesere!:)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ann Sofi

Ann Sofi

23, Rana

Ann Sofi hete æ. Gift me verdens desidert snilleste mann, mamma t 2 søte små som fylle livet mitt me glæde, kjærlighet og de bekymringe som måtte følge med d å være mamma! Er svært tilfreds <3

Kategorier

Arkiv

hits