Mamma + baby = Amming? Ikke altid!



Å amme er å la et barn drikk morsmelk fra et bryst, noe de aller fleste mødre velger å gå i gang med rett etter at de har fått sitt/sine barn, og allerede første kveld som mor, er du i full gang med å prøve å tilpasse deg barne og dier alt du kan for at barnet skal bli mett, for det er da få som svært gjerne ønsker å gå rett over på flaske uten å ha prøvd amming.

Selv om man i måneder har gått rundt å forberede seg på at amming er noe man skal få til å gjøre, er det ikke alltid slik at det er like lett og naturlig for alle.
For veldig mange opplever press rundt dette med å amme barnet sitt. Amming er bra, det vet de aller fleste men det er da ikke det eneste som alternaltivet som funker, ammer du ikke er du en dårlig mor ? slik opplever mange norske jenter det,men slik burde det absolutt ikke være, det blir helt feil.

Mange jenter sliter å komme i gang med ammingen, andre lar vær av ren forfengelighet ? å det er her forskjellene kommer inn. Det finnes et utall der ute som gjerne ønsker å amme, men ikke kan eller får til. Noen kanskje sliter i måneder og andre kanskje gir for lett opp?! Men så har vi dem som er så livehakke redd for brystene sine å så opptatt at forfengeligheten og ikke barnets beste ved og vel, når muligheten faktisk er der, og det er her jeg mener vi får kontrastene.

For noen er amming det naturligste og enkleste de gjør for sitt barn ? dette var for eksempel meg, etter mitt andre barn kom til verden. Da gikk ammeperioden over en tidsperiode på 14 mnd. Og det til tross for utrolig smertefull og langvarende brystbetennelse, og sårhet, nattevåke og i det heletatt! Men jeg var fast bestemt på at dette skal jeg klare, om så havet måtte brenne! Det var like usansynlig for at jeg skulle slutte og amme, som det er usansynlig at jeg heter Kåre.
 Mitt barn skulle ikke bruke flaske, for jeg mente at morsmelk var det beste, ikke for alle men for oss! Trolig var det fordi  jeg mentalt hadde bestemt meg at det var ammestoppen etter min førstefødte som var årsaken til at han ble mye syk, og dette ønsket jeg ikke skulle skje med nr to,for og oppleve at barnet i tid og utide kastet opp, ikke spiste, mistet krypeferdighetene sine og var motorisk mye lengre bak enn andre, pågrunn av langvarig udiagnoisert sykdom, var en pur jævlig fortvilelse!
 Og proppe et så lite uskyldig barn full av så mange ulike typer medisiner og så mye inn å ut av legekontoret som vi var den siste halvdelen av det første leveåret, opplevdes brutalt for meg.  Kansje manger der ute tenker hallo, hva feiler deg da? Så var det min opplevelse rundt dette ? jeg følte at det var jeg som var årsaken til at han var så mye pusken, for jeg hadde sluttet og amme, både fordi at han var begynt på fast føde, og fordi at jeg gikk på antibiotika som gikk over i melka ? å da fant jeg like gjerne ut at jeg kunne stoppe, i stede for å pumpe meg gjennom denne to ukers kuren. Han hadde jo tross alt blitt ammet i 6 mnd, noe jeg var stolt over akkurat der å da.

Men dere der ute som derimot ikke har opplevd det slik, og som syns at amming er noe imbesilsk har jeg full forstålese for, for det er ikke hver dag rosenrødt når man er velger å amme videre og lenge heller. 

Jeg er ganske overbevist om at psykososiale forhold ligger til grunne for at mange der ute ikke får til amming, hva mener du?
At man ikke får til amming kan være så mangt. Det kan være lite melk i brystene, det kan være bekymringer for at babyen skal få for lite eller kveles. Det kan også være det at man er stresset, deprimert eller nedbrutt på en annen måte. Forandring i omgivelsene spiller nok helt sikkert inn som en faktor det også. For ikke og snakke om alle de spørsmålene man har. Selv om man er blitt mamma er man ikke verdensmester i amming eller verdensmester i rollen som mor. Men det er du som mor som kjenner ditt barn best, og ikke minst deg selv.
Dessuten, det og ha et spedbarn som kanskje dier veldig lenge pr måltid kan også over tid være ekstremt tungt for en mor, noe som igjen kan føre til forstyrrelser enten fysisk eller psykisk  som gjør at man vil slutte eller at produksjoen stopper opp.

 Det er mye og forberede seg på før man blir mor for første gang, men det er da også en forberedelse som man ikke helt klarer og komme inn i før et stykke ut i barseltiden dette med amming. Alle gledene og bekymringene man har rundt ammingen. Hvor lange, hvor ofte, hvor mye og ikke minst hvordan dette skal gjøres? Hva kan jeg som mamma spise, hva tåler barnet og hva tåler det ikke ? man blir overlumpet av synsinger og meninger om amming, og dette har jeg forstått gir svært mange avsmak på amming allerede lenge før start. Og da skyves jo det ønskede målet om amming og dets positive sider i feil retning. Og ikke minst det som er mest gunstig for barnet, som også her er en medvirkende part men som har lite han eller hun skulle sagt.

Vi er alle forskjellige, vi trenger ikke skule ned de mødre som gir opp å amme etter en kort periode eller for den sak skyld de som velger å amme i oppmot 2 år. Det må da være lov å styre dette selv, uten synsinger fra Kari og Ola Normann. Det er her alle mødre, hver som en bør passe litt på seg selv og hva man sier til andre mødre om amming.
Syns jo det må være fult ut lov å sitte og diskutere og snakke om amming, fordeler og ulemper, gleder og bekymringer, men å si at man er en dårlig mor, eller en selvopptatt bitch, er vel noe av det mest nedverdigene og krenkende man får høre, særlig i en barselperiode hvor man er svært sårbar!

Jeg syns at alle som får barn, på lik linje med jordmødre har et vist ansvar i forhold til hva man tilegner seg og blir fortalt om, av normal kunnskap om amming, og fokusere dær. Forskere syns og mener i det ene øyeblikket og er passive i det andre. Noen ganger kan man oppleve å lese at amming er farlig, andre ganger kan man oppleve å lese mellom linjene i teksten at morsmelk er det eneste alternaltivet, så viss du ikke har det å gi til barnet ditt, nei da ? skam deg! Det er usselt!
 Vi må bli flinkere og støtte opp våre gravide - og barselsøstre og la de ta sine egne valg, tross av at man er totalt uenig mange ganger. Og vise versa bør det være lov for venner og bekjente å si til en som vurderer og gi opp av ulike årsaker at man har noen tips som kanskje kan prøves en siste gang, før man gir helt opp.
 Og her bør de dette gjelder også være litt lutter øre og kanskje gi et lite forsøk, i stede for å føle at alle er mot deg, svært skjeldent er det slik.
Er man gode venner, ønsker man dem som oftest det beste, og da sier man ikke ting for å være vemmelig eller usympatisk.
Man kan gi venneråd, tips og egne opplevde erfaringer eller kanskje bare motivere til å prøve litt til eller noen andre tekniker viss det er det som skal til! Vi må kunne være litt mer åpne og fremsnakkende med hverandre ? det gjør nok alle litt mer til gangs!

Selv må jeg jo avslutningsvis få tileggs opplyse om at jeg er en stor tilhenger av amming,  og så lenge jeg har muligheten skal jeg viss jeg noen gang får flere barn gjøre så godt jeg kan slik at amming blir en like naturlig ting for oss, slik som med de andre barna mine ? og jeg vet at ved motgang som brystbetennelse, søvnløse netter, stress eller lite næring så må jeg prøve å komme meg over å igjennom de nedturene og heller jobbe mot de gode opplevelsene, det har en helsemessig gevinst både for det eventuelle barnet og meg.

Men alle dere ikke-ammende der ute ? dere må følge deres eget hjerte, å kjenne på deres egen situasjon. Hvis amming er et helvette for deg, er det da så bra for barnet? ? det er utrolig hva som kan smitte over både i auraen og i gjennom melken. Man skal ikke spøke med verken de fysiske og psykiske plagene amming kan gi! Så jeg slår et slag for at dere sier ifra, og setter masete,oppkjeftige ammende mødre som tror at amming er det absolutt eneste ,på plass viss det trengs!

Peace out for now

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ann Sofi

Ann Sofi

24, Nordkapp

Ann Sofi hete æ. begynte i høst på en bachelorgrad i ernæring, så våren 2013 er jeg forhåpentligvis erneringsfysiolog. Etter en livstilsendring våren 2010, så har jeg fattet stor interesse for kost og ernæring, og dette er noe som følger meg i bloggen en hel del. Ellers blogger jeg nok en del om familien, og andre dagligdagse hendelser.

Kategorier

Arkiv

hits